Utskrift

Kan vi stole på værvarsler når været er uforutsigbart? v/ Trond Iversen

Det er over 110 år siden Vilhelm Bjerknes kombinerte de klassiske fagfeltene hydrodynamikk og termodynamikk slik at værvarsling ble et vitenskapelig problem innen matematisk fysikk og tilhørende «de eksakte naturvitenskaper». Med veldefinerte randbetingelser ved bakken og ved atmosfærens yttergrense, vil værets framtidige utvikling i prinsippet kunne beregnes basert på en kjent nåtilstand. Det tok omkring 75 år før dette prinsippet til en viss grad ble realisert i praksis med en numerisk-matematisk modell med global dekning. Dette var ved Det europeiske værsenteret (ECMWF) i Reading, UK, der Norge ble fullt medlem så sent som i 1989.

I mellomtiden hadde Edvard N. Lorenz over en 20-års periode ettertrykkelig demonstrert at Bjerknes’ idé nok var vel optimistisk formulert. Atmosfærens utvikling er notorisk ustabil, slik at små forstyrrelser vokser både i størrelse og romlig utstrekning («sommerfugleffekten»). Dette betyr også at den minste usikkerhet i vår viten om nåtilstanden vil vokse og ødelegge nøyaktigheten i værvarsler; været er i sin natur ikke forutsigbart på en måte som for eksempel kan sammenlignes med planetenes bevegelser. Allikevel er tilstandene mindre ustabile, og dermed været mer forutsigbart, noen steder og noen ganger enn ellers.

Værvarsler bør gi pålitelig informasjon om den aktuelle forutsigbarheten av været sammen med selve værvarselet. Gode værvarsler skal inneholde mest mulig informasjon til nytte for brukerne, men samtidig ikke mer informasjon enn at man kan stole på den. For å få til dette, anvendes metoder som beregner usikkerheten i værvarslene a priori. ECMWF feiret 25-års jubileum for sitt «ensemble prediction system» (nå forkortet til ENS) i november i fjor. I dette foredraget vil vi snakke litt om historien, men også diskutere muligheter og begrensninger for moderne værvarsling til mest mulig nytte for hver bruker.   

Trond Iversen jobber som forskningsprofessor ved MET og Prof II ved UiO (Inst for geofag). Forskningstema: Numerisk værvarsling, atmosfærens prediktabilitet, ensembleprognoser opp til 2 døgn, Langtransport av luftforurensning, global og regional klimamodellering, klimaeffekter av aerosoler. Han har tidligere jobbet som forsker ved NILU, MET og vært professor ved UiO med undervisning og veiledning i meteorologi. Han har også hatt forskningsopphold ved ECMWF og ved RMI, Brussel.


Tid: Tirsdag 27. februar 2018, kl 17:00
Sted: Meteorologisk Institutt, Tallhall, Blindern

Møtet avsluttes med sosialt samvær.

For å beregne bestilling av mat er det fint om du melder deg på her innen fredag 23. feb:
https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSeJ7qTrj1YRqReM-jny8kKLxmHhBbBGA2WDRkXimrtE1lisMA/viewform

Vel møtt til medlemsmøte!

Treff: 1662