Ekskursjon 15. september 2021: Omvisning i Observatoriet
- Detaljer
Oslo geofysikeres forening inviterer gamle og nye medlemmer til omvisning i Observatoriet. Omvisningen blir ledet av universitetslektor Geir Ramstad Sletvold.
Tid: onsdag 15. september 2021, kl. 18:00
Sted: Observatoriegata 1, Oslo
Påmelding: Påmelding innen 8. september ved å fylle ut påmeldigsskjema her.
Observatoriet er et tidligere astronomisk observatorium som nå brukes til formidlingsformål av Universitetet i Oslo. Bygningen ble reist i årene 1831-1833 og var den første bygningen som var Universitetet i Oslos egen bygning. Den er også den første som ble bygget for forskning. Observatoriet og miljøet som oppstod i tilknytning til det ble et sentrum for utvikling av norsk naturvitenskap.
I 1814 kom Christopher Hansteen fra København til det nye Universitetet i Norge som var blitt opprettet i 1811. Hansteen ble utnevnt til professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo). Han var internasjonalt kjent som en av de fremste forskerne innen jordmagnetisme. Navigasjon basert på jordmagnetiske felter som var spesielt viktig for norsk skipsfart, var lite kjent og usikker på den tiden. Hansteen var drivkraften bak ideen om å etablere observatoriet. Bygningen ble reist som forskningssenter i astronomi og i tillegg som professorbolig for Christopher Hansteen. Hansteen var også bestyrer for observatoriet fra 1834 til 1861.
Astronomisk forskning ble drevet her fram til 1935 da de de nye bygningene på Blindern stod ferdig. Observatoriet ble etter 1935 brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser som etter krigen fikk navnet Norsk Polarinstitutt. De holdt til i bygget fram til 1964.
Meteorologisk institutt drev værobservasjoner på stedet i perioden 1877 til 1937. Norgesrekorden for høyeste temperatur i juli (35,0 °C) ble satt på Observatoriet 21. juli 1901. Norsk Teknisk Museum konserverte i 2011 alle astro-instrumentene som ble brukt i Observatoriet og som tidligere har blitt spredd til blant annet Justervesenet, Statens kartverk, Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO og Meteorologisk institutt. Alle instrumentene er nå tilbake i Observatoriet.
Universitetslektor Geir Ramstad Sletvold vil gi oss en omvisning i dette unike og svært interessante bygget.
Velkommen!
- Treff: 89
Referat 27. mai - årsmøte med tema skyer
- Detaljer
Møtet ble avholdt på Zoom 27.mai kl 17 med 16 deltakere.
Bjørg Jenny Engdahl: Forbedret varsling av atmosfærisk ising
Bjørg Jenny Engdahl er i avslutningsfasen av sin PhD i meteorologi ved institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og har arbeidet med å forbedre rutiner for varsling av atmosfærisk ising.
Atmosfærisk ising dannes når ørsmå underkjølte vanndråper kommer i kontakt med et fast objekt, det kan være små partikler som svever rundt inne i skyen, eller faste objekter som et fly i lufta eller kraftlinjer og master ved bakkenivå. Det kan da dannes store mengder med is som kan tvinge fly til å lande eller miste kontrollen og kraftlinjer til å falle ned. I januar 2014 røk en av kraftledningene mellom de såkalte monstermastene i Hardanger. Disse går over fjellet på over 1000 meters høyde, høyt nok til å nå opp i skyene, og forsyner Bergen med strøm. Da mannskapene kom seg opp for å se hva som var galt, fant de kraftledningen på bakken med 68kg is per meter ledning. Dette er mer enn dobbelt så mye som de er dimensjonert for å tåle.
Skyer består av bittesmå flytende vanndråper. Hvis temperaturen i skyen eller deler av den faller under null grader, kan den også bestå av iskrystaller. Ofte er både is og flytende vanndråper tilstede i samme sky. Vanndråpene fryser ikke så lett av seg selv, de må komme i kontakt med noe. Vi kan ha underkjølte vanndråper med temperatur helt ned mot minus 20 grader.
Bjørg Jenny har arbeidet med å forbedre skyprosessforståelsen i numeriske værvarslingsmodeller for å kunne gi bedre varslinger av sannsynligheten for ising. For å gjøre dette må hun få bedre kontroll på hvor mye underkjølt vann skyene kan inneholde. Det har hun gjort ved å lage en ny modul i modellene for å simulere skyene og fordelingen mellom is og vann så nøyaktig som mulig. Dette er implementert i de samme datamodellene som Meteorologisk institutt bruker for å varsle været. De har særlig brukt to værvarslingsmodeller, HRMONIE-AROME og WRF. Målet er en bedre værvarslingsmodell som først og fremst kan brukes til å beregne hvor mye is kraftlinjer kan bli utsatt for og dermed må tåle, men også til å varsle farlig ising på fly og ikke minst gi bedre værvarsler.
De har gjort forsøk på å validere modellene ved å teste dem i områder der de har data på mengden av isdannelse. De kaller den nye ismodulen i modellen for ICE-T. Det ser ut til at ICE-T modulen gir forbedringer, men det er store usikkerheter lokalt forårsaket av særlig variasjoner i vindretning, vindstyrke og terrengformasjoner.
Modelleringen med implementering av ICE-T viser at det går i riktig retning, men det er komplekse prosesser å modellere så usikkerhetene er store. ICE-T modulen gir bedre estimater av isingsmengden enn tidligere modeller, men har en tendens til å overestimere mengden isdannelse. En utfordring framover vil også være hvordan klimaendringer med generelt høyere temperaturer vil kunne påvirke isingsprosessene.
Sara Blichner: Fra trær til skyer - hvordan påvirker atmosfæriske partikler fra vegetasjon klimaet?
Sara Blichner har nylig avlagt sin PhD i meteorologi ved Institutt for geofag ved Universitet i Oslo. Når klimaet blir varmere kan vegetasjonen til en viss grad kompensere for dette ved økt utslipp av partikler, eller egentlig organiske gasser som oksideres, kondenseres og danner små partikler. Dette er det som kalles biogenic volatile organic compounds (BVOCs). Disse små partiklene påvirker skydannelse og dermed også klimaet gjennom endringer i strålingsbalansen. De små partiklene bidrar til mer refleksjon av solinnstrålingen og dermed gir det en liten nedkjølingseffekt. Dette var temaet i PhD avhandlingen til Sara Blichner og i dette foredraget gikk hun gjennom noen resultater fra avhandlingen. Hun har studert koblingen mellom BVOC utslipp og klima ved bruk av en klimamodell og foreslått en ny måte å modellere dannelsen av nye partikler i atmosfæren.
Hun implementerer sin nye modell av BVOCs i den norske klimamodellen NorESM. Et av resultatene viser at partiklene dannet ved BVOCs prosesser kan dempe den potensielle globale oppvarmingen ved en dobling av CO2 med inntil 13 %.
Hun har videre i avhandlingen utviklet en ny modell for dannelsen av partikler fra gass i atmosfæren. Denne nye modellmodulen gir forbedrede resultater for nedkjøling forårsaket av aerosoler-skyer interaksjoner siden førindustriell tid og gir en lavere nedkjøling med 0.13 W/m2 i forhold til det dagens NorESM modell viser.
Hun konkludere videre med at aerosoler dannet fra BVOCs kan ha stor effekt på strålingsbalansen, men at det er store usikkerheter i modellene og i forståelsen av prosessene i sky-aerosol interaksjoner.
- Treff: 170